Det er litt fint å sitte ved kjøkkenbordet og se skyggen av
huset speile seg oppetter vollen, der en velvoksen oter øyeblikket før krysset
billedflaten på tur til elva og videre ned til sjøen igjen. At han så vidt
unngikk å bli påkjørt da han krysset veien, så ikke ut til å affisere ham stort.
Det var heller jeg som fikk hjertet i halsen en stund…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar