A look-alike

I min pure ungdom, mens jeg ennå var ung og pen, hendte det rett så ofte at folk kom bort til meg, hilste hjertelig og spurte hva jeg gjorde der. De trodde jeg var en de kjente, en som var på en prikk lik meg. Så ble de skuffet over at det bare var meg og gikk sin vei. Og jeg ble lei meg fordi jeg var meg og ikke ham de trodde jeg var. Smilet sluknet liksom før det varmet. Er jeg prestekrage eller balderbrå, diktomspunnet eller bare grå?

Det beste er om du det tipper; -prestens krage eller Balders (øyen)vipper..?

På berget

For er det noe vi har nok av her hjemme på berget, er det nettopp berg; svaberg i alle fasonger og retninger. Til alle formål fra klippfisktørking til solbading. For morgen til midnatt og vel så det, for de mest tente. Uff ja, for meg holder det å kaste ullgenseren, nå sankthansaften. Og nyte rømmegrøt med kanel og et lite glass kald cola.

Og tanken på at sola snur…?

Finger'n

Så kan jeg jo lure på hva som fikk denne flinke vestkantgutten fra rik familie og med høy utdannelse fra fine skoler i utlandet til å legge sin karriere i AP. Når alt lå på sølvfatet allerede. Nå er jo AP partiet for politiske broilere med velutviklet sans for egen vinning og status, mer enn slitet med å bygge landet for hvermannsen. Gro, Torbjørn og Jensemann nådde sine personlige mål og kommer bare «hjem» når kropp og ego skal repareres med gratis velferdsgoder.  Mens Espen og Raymond er på god vei opp. Og en krattskog av unge, ambisiøse røde baroner ser, beundrer og lærer knepene.

Jaja, jeg liker ikke pekefingre, jeg, -om de er røde eller blå…

Varsomt

Trå varsomt om du vandrer i fjæra disse dagene. Så du ikke tråkker på fuglunger som trykker i håp om ikke å bli oppdaget. De er der mellom strandnellik, jåblom, blåklokker og tiriltunge; tjeldungene, måsungene og andre arter óg. Tause, mens foreldrene holder leven for å avlede oppmerksomheten.

Som alltid…

Avkjølt cola

Hva er vel som en dorgetur på Movatnet en tidlig junikveld, med båten full av venner og en cola til avkjøling? Når kvelden er uten timer og tanker og ørreten lar være å bite på kroken. Så er det ingen ting å ta vare på etter turen for noen. Bare litt gynging i kroppen.

Som forsvinner under teppet utpå natta…

Kule gule

Nå er alt gult igjen, i år også. Av løvetenner. Over alt. Og snart er alt hvitt en stund, mens de flyr sin vei. Og jeg går og gleder meg over dem og tenker på Inger Hagerups dikt «Løvetannen» og på at hun tok poenget; hun så den éne løvetanna blant alle løvetennene. Men også dens eldre bror som står og «feller hvite hår».

Et lite dikt om noe stort og viktig…