For sein

Jeg kom akkurat for seint til tirsdagsseilasen for storbåter ut fra Smedvikbrygga i dag. Hadde lovet meg som mannskap på en av båtene og det var litt surt å ikke kunne holde ord. Båtene var alt ute i seilasen og å hente egen båt ville ta for lang tid, det også. Starten fra framskyndet med en halvtime grunnet lite vind, fikk jeg vite av andre.  Vel, c'est la vie, som de sier, franskmennene.

Ettermiddagens plutselige omslag til sol og nesten vindstille var overraskende, men gledelig. Lettere frustrert over situasjonen satte jeg meg på en benk i solveggen på brygga for å nyte godværet. Ble i stedet opptatt med å kikke på en bindalsfæring som lå fortøyd rett bortafor. Som jeg har blogget om tidligere; de er ren øyenlyst i tillegg til å være funksjonelle til sitt bruk.

Men fortsatt vil jeg ikke eie en, det holder å være avstandsbeundrer, for meg…

Sein vår

Sitter og ergrer meg over at det silregner ute. Eller rettere sagt, det er en blanding av hagl og regn. Jeg hadde avtalt med fruen at jeg skulle ut tidlig og ta kvist og greiner fra beskjæringen vi gjorde på lørdag av bærbuskene i hagen og kverne dem opp til strø. Nå tror jeg at jeg venter på oppholdsvær og kanskje litt solskinn seinere i dag, det er mye triveligere og arbeidet forsvinner ikke.

For dem som hadde konfirmanter i helga, var nok snøelinger og vind en plage og et skår i gleden, kanskje. Ikke alle er gamle nok ;-) og innstilte på å ta tingene som de kommer. Været kan vi gjøre lite med.

Og mens jeg venter, får jeg prøve å få lurt en ormpille i Pujan. Han trenger det nå, men dreven som han er, skjønner han tegninga og holder seg unna meg. Noen utfordringer trenger jeg kanskje…?

Ferskfisk

Var i båten i formiddag og ryddet og tok om bord mat for ei uke. Best å ha den ship shape nå som det ser ut til at våren fester grepet og det blir triveligere å være på sjøen. Ble litt overrasket da nittenåringen ringte og spurte om vi ikke kunne fiske. Den siste tida har det vært mest bil og arbeid som har opptatt ham. Å ha barnebarna med på fisketur er noe med det fineste jeg opplever, om det så blir daglig.

Vi kunne ikke vært heldigere. Været var varmt og vindstille. Og ikke minst, fisken bet villig! Etter en god time var stampen full og magen tom. Vi fileterte tre halvstore torsker skinn- og beinfrie og byttet på å steke og spise mens båten drev for vær og vind. Gasskomfyren om bord er svært velegnet til matlaging og jeg kan ikke få fullrost den.

Man blir så ekstra lat og søvnig etter et godt fiskemåltid, kjenner jeg…

Komme i land

Det slo meg da jeg la til kai med seilbåten i dag at det alltid er trivelig å bli møtt av noen når man kommer i land. Noen som er interessert og spør hvem jeg er og hva jeg driver på med, eller hvor jeg skal. Det at de bryr seg. Så får vi en liten prat om vær og vind og kanskje dagens nyheter, om vi kommer på dem i farten? Det er ofte de små tingene som interesserer og holder praten i gang, har jeg erfart.

Og er der ingen på brygga, tar jeg gjerne til takke med nysgjerrige, firbente venner også. Da får jeg stå for praten selv, det passer meg bra…

Fridager

Vi tok nok feil, både jeg og sjura i hagen vår. Den siste tiden har hun flittig restaurert reiret sitt oppe i storgrana bak garasjen og var kanskje innstilt på varme og ruging av egg i stedet for å oppleve snøbygene som feiet over oss i går ettermiddag.

Og det var ikke mange varmegradene i lufta, heller. Selv lurte jeg faktisk en stund på om vinterdekkene måtte på bilen igjen.

I dag er det sol mellom snøelingene og jeg tenker jeg får bruke dagen til å gjøre vårpuss på båten. Fint å være der og ta det rolig mens timene går, og kaffekjelen tømmes. Blir litt tid til å svime rundt i tankene også, vil jeg tro. Om ikke fruen trenger hjelp til tungarbeid i hagen og jeg må ta igjen for fridagene langs kysten…

Utgått på dato

Kom til å tenke på dette verset (av Elias Blix fra ”No soli bak um blåe fjell”) da jeg så disse gamle, ødelagte båtene på Leka Museum på seilturen hjem. De var så definitivt ferdige med sin arbeidsdag, de også: 

”Men når eg her min nattverd held
Og livet kring meg tagnar
Eg minnast må min siste kveld
Då ikkje meir det dagnar.
Når soli neste morgon stend
Upp yver grend
Ho meg då ikkje gagnar”

Heftig regn

ligg her
høre heftig regn
tromme dekket rastløst
aksla båten se
i vindkulan
snart ska vi segl
videre…
Tanker tenkt den eneste morgenen på turen at vi våknet opp til sørvestkuling og regn. Før den gikk på nordvest, med byger i solskinn. Bildet er fra stilla i Flatangerleia før Folla. Sol og vind dominerte været på turen.