De røde har en underlig logikk. De hater alt som er blått og smaker av kapitalisme. Samtidig som de hele livet, fra vugge til grav, kjemper for å bli, ja, nettopp: kapitalister -med så høy lønn og status som mulig. Og tar i bruk alle kapitalistiske knep for å nå dit. Som Bjørnar som startet på fjøsgulvet, ble under APs vernende hånd; lokalpolitiker, fylkespolitiker og nå vil han sannelig inn på Stortinget som rikspolitiker. Ironien ligger i at han for folk og velgere flest er politisk usynlig, tross sin knelende lojalitet til partiet og Jonas som sikrer ham suksessen. For hva har han egentlig gjort for landsdelen som gjør ham fortjent til godene på Stortinget?! Bortsett fra å smile og være fin på håret.
Og ikke akkurat være kjent for å stikke hodet sitt ned i sanden...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar