I forbifarten

"When at communion I take part, I sense that time is flying. The silent eve reminds my heart that soon I'll lie there dying. Next morning when the rising sun begins its run I'm not its light espying.".. Fritt husket fra en Blixsalme jeg leste en gang rundt årtusenskiftet, på forståelig nynorsk. Så er det sikkert helt unødvendig å la tankene fly alt for vidt hver gang jeg kjører forbi kirka vår og ser at de ukentlige forberedelsene til himmelfart er på gang og minner om stadig framrykk i køen mot livskvelden. Uff nei, da ser jeg heller fram til våren som er i anmarsj, lysere dager og alt som våkner til liv og blomstrer igjen. Riktig koser meg med alt som skal oppleves og kanskje foreviges før det mørkner.

Selv om det ennå er et godt stykke igjen til sangvinske tilstander...