Sjur

Jeg har alltid vært fascinert av sjura, skjæra eller pica pica. Kjært barn har mange navn. Helt fra guttedagenes nysgjerrige titting i sjurredene for å se om vi fant verdifulle ting der som den hadde stjålet i sin hang til det blanke, og fram til i dag; hvor jeg er glad den ikke skydde hagen vår etter at jeg så meg nødt til å fjerne storgrana den hadde hatt redet sitt i over år. Som verdens mest intelligente fugl og den eneste som kan kjenne seg selv igjen i et speil, så den sikkert straks fordelene i å bli, bygge nytt, og fortsatt med skarpt nebb herske over fóringsplassen min.

Sammen med sine nærmeste...