Det tynnes

"D da som besatt korr di daua", tenkte jeg da media fortalte at nå er enda en markant og fargerik forfatter gått bort. At hun ikke lenger sadler sin pegasus. Det tynnes raskt i rekkene av dem jeg leste og beundret, i sin tid. Da jeg hadde det atskillig mer travelt enn nå som pensjonist, men likevel så meg tid til å pløye gjennom bok etter bok. Så høres det vel ut som et Nødrop fra en myk sofa, eller er Det trassige håp fra en mann som synes kvelden kommer for fort på.

Ja, kanskje fra Det grådige hjerte som helst ville banke evig...