Den ga eneste opplevelsen av tid under en sorgløs oppvekst
langt ute på landet, kalenderen fra Gjensidige, der den hang på veggen i lokalbutikken
som også var kombinert med poståpneriet. “Tiden går, Gjensidige består”, sto
det på den. Og fikk oss som kjøpte snop eller ventet på posten til å lure på
hvem de gjensidige var som skulle få så mye tid.
Etter hvert forsto jeg jo det…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar