Don’t fence me in, sang Louis Armstrong på den slitte LP’n i
min ungdom. Og fulgte på med en trompetsolo. Så bra lød det selvsagt ikke på
gitaren når jeg skulle prøve å få melodien til å svinge like elegant. Man har
sine naturlige begrensninger. Det gjelder bare å leve med dem.
I all beskjedenhet..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar