Straks snøen regnet
bort, er hun her, grågåsa. Som et av flere sikre vårtegn. Og jeg går rundt og
minnes en gang i tidlig barndom da jeg sporet opp et gåsereir og tok med meg
hjem et av de store eggene. Kokte det og hadde pålegg både til kvelds og til
frokost neste dag. Nåja, det var den gang da jeg hadde matlyst som Mumle
Gåsegg.
Men aldri fikk samme
styrken…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar