Så hender det at
snøen blir liggende såpass lenge her at jeg kan spenne på meg skiene og streife
flatmarka innover i solskinnet. Mens brilleglassene farger landskapet og
minnene fra den tid det var fjellet som gjaldt; jo høyere og brattere, desto
bedre. Da fartsvinden bragte tårene fram i øynene og snøfokket etter meg var en
brøytebil verdig. Og fruen var imponert over bravadene mine.
Det skal mere til nå…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar