Sant nok, valget er
mitt; om jeg vil deppe over mine totalt fraværende evner som Elvis’ likemann,
eller le åpent og fritt av overmot og manglende virkelighetsorientering. Jeg
velger vel det siste og ser samtidig humoren i de stjålne øyeblikkene jeg
trodde meg alene i huset og kunne utfolde meg i fri dressur over stramme
stålstrenger.
Skåret i gleden var
kattas umiddelbare flukt mot utgangsdøra...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar