«For den Herren elsker, den tukter han..» som står skrevet i
Hebreerne. Nå minnes jeg godt fra tidlig barndom, bjørkeriset som var stukket
inn på handdukhylla over utslagsvasken på kjøkkenet til skrekk og advarsel om
jeg skulle bli trassig eller uskikkelig. Det ble aldri brukt, det holdt med et
faderlig blikk opp på riset; -og jeg var gløgg nok til å ta poenget. Så kan jeg
jo nå gå å fundere på om det skal være sånn at den smarteste gir seg, eller om
han bare er feig.
Det kan ta sin tid…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar