Å nei, for en søt
liten hund, sa naboene om cocker spanielen jeg hadde som et intermesso for 40
år siden. For hund var ikke noe for meg, det oppdaget jeg raskt. Og byttet den
mot en katt av typen manx. En rasekatt med alle nykkene en ordentlig primadonna
skal ha. Hun ble trollgammel. Omtrent på alder med det PJ’n er nå. Så er jeg
vel et kattemenneske, som må tåle bildet av en søt hund i syltetøylokket hver
gang jeg skal smøre meg en brødskive, til boksen er tom.
«Det går en Nemesis
gjennom livet…»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar