Over år nå har jeg
sett på denne prammen nede ved Movatnet, sett den forfalle og gro inn i buskaset.
I stadig raskere tempo. Så berører det ikke meg noe, og kanskje heller ikke en
eventuell eier om han finnes, da. Noe jeg etter hvert er begynt å tvile på
ettersom ingenting gjøres. På vannet kommer den neppe. Den er forbi det stadiet.
Og på full fart tilbake til naturen; for å si det litt filosofisk med den sveitsisk
- franske Jean-Jacques Rousseau.
Det er ikke hver dag
jeg tar så hardt i…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar