Småsur

Jeg begynner å bli småsur, i magen. Etter å ha forsynt meg mektig mye med plommer rett fra treet. Selv om de er både søte og gode.  Og det er ingen ende på godsakene nå. Det er som om treet skal gi igjen for alle årene uten plommer og våre granskende blikk og kjærlige stell. Så skal jeg ikke klage, for «Om jeg hamrer eller hamres, like fullt så skal der jamres» for å si det med Peer Gynt. Jeg har en lei tendens til det, tror jeg; å jamre.

For å si det sånn…