søndag 21. april 2013

Skarvskjær


For en sjøfarende light som meg, er det mye opplevelse i å seile for lette vinder. Da får jeg mer tid til å iaktta naturen rundt båten når jeg lydløst glir forbi holmer og skjær. Jeg kommer nærmere innpå alt; fugler, sel, og badende feriefolk i sommerhalvåret om det skulle ha noen hensikt.

Skarven er en myteomspunnet, interessant fugl å se på, ytterst elegant i sjøen. Mer komlete på land og i lufta. Litt overraskende synes jeg, er den både en sosial og lettlært, oppvakt fugl. Bildet viser et typisk skarvskjær; et sted for hvile og tørke av fjærdrakten. Her utafor Dønna.

At skjæret også er hvitt av skarvskitt er en annen sak; en dekorativ illeluktende fargeklatt i skjærgården…

2 kommentarer:

  1. SERIØST.
    Mange ord og uttrykk har sin opprinnelse i/fra naturen. Norlænninga ha jo vør nødt te å førrhoill se te nærkontakt me sådan.
    Bedritent skarvskjær; kanskje derav uttrykket:
    Ja da drit e no i.
    Men, hvor kjæm følgende fra: HUT? Eks; hut d heim

    Hilsen C

    SvarSlett
  2. Hei og takk for kommentaren.
    Sånn umiddelbart ser jeg for meg noen som hytter (truer) med neven og ber vedkommende pelle seg hjem, eller..?
    Ha en fin dag videre.
    Mvh Hans K

    SvarSlett