Etter min mening får kunst og kultur stadig trangere kår i dagens Norge! Jeg har sett det, mens jeg etter beste evne har fulgt med på området siden jeg satt i kommunens kulturstyre en tid i mine yngre år. Også sentralt går det tilbake. Der viser Jensemanns utnevning av kulturministre at dette ikke er noe betydningsfullt felt for regjeringen. I min enfoldighet håper jeg stadig på en endring til det bedre, uten hell.
Jeg får døyve
mismotet og heller glede meg over fruens klassiske gitarspill utover søndags
formiddag, mens hun øver. Og kanskje samtidig minnes en annen ivrig musikant i
familien som ville hatt bursdag i dag…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar