Taletrengt

«Jeg skal holde en tale, for de tykke og de smale. Blir talen for lang, skal jeg slutte med en gang». Kanskje var det ønsket om å kunne tale som spøkte i underbevisstheten, ikke vet jeg. Men nevnte regle ble flittig brukt av oss unger, om vi skulle kjekke oss og vise oss voksne for hverandre.

At ikke alle har skjønt poenget med å fatte seg i korthet, forsto jeg da jeg besøkte Gildeskål gamle kirke i sommer og oppdaget timeglassene som skulle hjelpe presten å holde lengden på prekenen innen rimelighetens grenser. Og runde av før menigheten sovnet eller lot tankene finne andre interesser.

Enkelte av oss er mer snakkesalige enn andre. Ikke alltid er innholdet i praten like meningsfylt…

Detaljer

Det er ofte slik for meg, at det er detaljene som tar oppmerksom-heten og gjør et bilde. Som dette tatt mens jeg satt i bilen på fergeleiet på Horn med noen kjeks og en boks Cola og så på fergene som kom og la til; slapp bilene på land og tok nye om bord før baugen ble stengt og de dro igjen.

Du kan saktens lure på, utover søndagen, hvilken detalj som fikk oppmerksomheten i dag...

Inneliv

vil ut på tur
e så førrbarka
d elgjakt i marka
elgan de spreng
på tvers og i reng
me jegran på slep
klar t å drep
-
t elgan e slakta
føl e avmakta
sett her så sur

Burra Bear

 

Gamle menn blir fort sentimentale, har jeg lest. Da er det vel ingen skam om jeg linker (se link) dagens tekst til bildet; som jeg tok fra The Shetland Times og innlegget der om Burra Bear. En søt historie om en bjørn til en framtidig konge, men like mye fordi mønsteret i teddyen er det samme som i topplua jeg kjøpte på Shetland på min forrige tur dit.

En usedvanlig varm og slitesterk lue…

Varm melk

Kanskje er det ikke så mange igjen av oss som er vokst opp på gård og har smakt melk direkte fra spenene; via en kopp fra melkebøtta. Og kjent den skarpe smaken av håa om høsten når kyrne beitet på etterslåtten før de skulle settes på bås for vinteren.

Det gikk en tid før neste gang vi fikk lyst på kuvarm melk, kan jeg huske...

Spann og spade

ei strand
med sand
skummet vann

bølger land
mangler spann
en hun og han

Don't

I morgen starter elgjakta her i distriktet. Og er en månedslang frustrasjon. Fordi de fineste naturområdene er okkupert av jegere med børse og rød lue; og sikkert en klunk på innerlommen som tradisjonen (kanskje fortsatt) tilsier. Og det i en tid da naturen er på det fineste i sin fargerike høstdrakt. Det hadde vært oss turgåere til stor hjelp om jegerne hadde vært flinke med informasjonen; som eksempel et skilt med «jakt pågår» eller «jakt ferdig» på startstedene inn i de mest trafikkerte turområdene.

Don’t fence me in..