Etter Rødts landsmøte i helga strutter lederen av selvtillit og ambisjoner. "Årets valg skal bli et vendepunkt i kampen mot forskjellsnorge" proklamerer han selvsikkert. Altså skal det bli mer ensrettethet! Og jeg tenker tilbake på hvordan det gikk med Mao, Pol Pot, Stalin og deres skrekkregimer da de skulle ensrette befolkningen sin. Ironisk nok søker Bjørnar makt, mye makt, men leder kanskje landets mest maktkritiske parti selv. Partiets historiske arv: kommunisme, væpna revolusjon og Pol Potstøtten er taktisk tonet ned for anledningen. Ja, væpna revolusjon og kommunisme står faktisk ikke på partiets dagsorden de neste fire årene. Men ideologien lever i beste velgående. Så urorer det meg at folk i dag lar seg forføre av Bjørnars talegaver og ikke tenker over hvordan Norge vil se ut om hans ideologi mot formodning skulle få gjennomsalg. I sakmodighet får jeg vel si: Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får. Og mens vi leter etter noe bedre, er det bare tiden som går..?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar