Det er trangt i Bondevika, Og folketomt nå etter hvert. Kjell og Odd er vandret og John Harald er flyttet til Sentrum. Lille Simen er på flyttefot, men i ungdommelig trassighet vil han ikke si hvorhen han akter seg. Heller ikke Kjellemann har fast opphold her lenger, verdensmann som han er blitt etter sine mange år i mer urbane trakter. Han vil ikke svike arven etter seg, ettermælet han møysommelig bygget opp og som han nå håper folk skal huske og minnes ham på merkedager. Nåja, da de ikke fikk ha stuene sine røde, innflytelsen deres smuldret vekk og staten fikk andre ting enn deres innfall å bruke ressursene sine på, var nok svaret gitt. Ein skigard kan 'kje vara evig, veit du, kan aldri vara evig...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar