Kulturministeren gråt, som vanlig, av egen veltalenhet og sangeren var rørt og blank i øynene; ventet kanskje ikke slik virak på sin 70-årsdag. En slu pakistaner og en naiv, romantisk anlagt nordlending klemmer hverandre. Gamle Halvdan skjønner ikke at sangen hans varmer opp norske hjerter i en strøm av ureflektert medlidenhet og føleri, mens muslimen i sin kulturelle vane utnytter stemingen til videre tilrettelegging for sine trosfeller, herværende og de som skal komme. Og på Grønland i Oslo står det en smal fontene. I den ligger en stein og på steinen står det to vers og refrenget til «Sommerfuggel i vinterland» hugget inn på arabisk. «فراشة في بلد الشتاء». Like kjært for dem som nordlendingenes "Å, eg veit meg eit land.." Utilsiktet, ga sangeren dem det kraftfulle symbolet i sangen om håp og nordnorsk servilt knelende imøtekommenhet.
"Æ så dæ i går på gata.."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar