Samleren

Når jeg tenker tilbake, var det verken gudsordet eller sangen som fikk meg i 6-7-årsalderen hver søndag til låne mammas damesykkel, sette min yngre bror på bæreren, samle de av naboungene som hadde tilgang til sykkel, for å sykle på søndagsskolen i nabobygda. Nei, drivkraften var Stjernekortet" med bilde av ei grønn gran med plass på grenene til å lime inn en gullstjerne vi fikk av lærerne for å domumentere hvert oppmøte. Og jeg ville ha stjerne i alle plassene, hatet om noen ble stående uten. Ja ja, grana ble aldri helt ferdigpyntet de årene jeg hadde manien. Og da de begynte med epler i stedet for gullstjerne, var det slutt. Epler var jo mat.

Og ikke noe å samle på, i den alderen...

(Bildet er tatt utfor "Betania" tidlig på 1950-tallet; med meg i hvit lue foran slipset til læreren)