Gull verdt

Når sant skal sies tenkte jeg på det alt i fjor. Satte en prikk i kalenderen for å sikre meg å huske begivenheten. Og overraske min bedre halvdel med en passende gave. For en dag i februar i år hadde vi vært gifte i 50 år og følgelig kunne feire gullbryllup. Om jeg bare hadde husket prikken og dagen! Før andre påskedag. Litt beskjemmet måtte jeg innrømme for henne at jeg hadde glemt dagen, i år også. Lettet ble jeg da hun så vidt kikket opp fra boka hun satt og leste i og kunngjorde nøktern at: "Me har ikkje ti te sånt tøv, og, -sku du he laga maten?". 

Noe sa meg at akkurat dét skulle gjort seg...