Tidsnød

Før i verden, i mine yngre dager da blikket var klart og nesedråpen borte, var det vel ikke ei bok jeg ikke hadde lest. Litt mildt overdrevet. Nå digger jeg helst ungdommens lesemåte; kortfattet, direkte og om nødvendig -i talebobler. Tiden blir for kort, synes jeg, selv om nye bøker trigger meg. Og det er lenge siden "Kjærleikens ferjereiser" og "Der storbåra bryt" til «Land ingen har sett». Sistnevnte forblir nok ulest, og familien fra moldekanten for langt borte til å bruke tid på. Kanskje ble det sånn at jeg nå er mer fascinert av "skrivarens" hårprakt enn hans verbale kunster.

Ja, sånn kan det gå..