Den fjerde

Man kan le eller gråte, alt etter dagsform og humør. Over at det som var tenkt som den fjerde statsmakt; pressen og andre massemedier med sin rolle som overvåker og kritiker, de er nå blitt politikereliten og forfatningens fremste krigere og medhjelpere. Servilt kjører de fram partitoppene og gjemmer bort kandidatene som kjemper ute i fylkene om plassene, de som vil opp og fram til godene eller fortsatt klore seg fast der. Deres ballast av fadeser er glemt og ikke tema. Heller ikke i distriktene de kommer fra. At ingen peker på problemet er jo fordi de har gjensidig nytte av hverandre. 

Med de personlige fordelene det innebærer...