Kom velger, ho lokka. Pyntedokka. Partiets gjeter med sine
selvfølgeligheter. Og han nummer to er forsvunnet av banen, dritlei av klanen;
kanskje fikk han for store sko. Så er det refrenget, langt ute i terrenget
vingler han støre med musikk på øre; tar selfie og smiler, hver gang han hviler.
Det går som jeg frykter, velgerne flykter. Hva var det jeg sa!
Vi kan ha det så bra…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar