Det er ikke alltid at
endene møtes, det vil si er der, på Syltrenvannet når jeg kjører forbi og
kaster et blikk etter dem; kvinanda, toppanda, krikkanda og stokkendene. Så får
jeg tåle at highlandskua like ved veien snur enden sin mot meg i total
uinteresse, -så lenge ungdommen gir meg oppmerksomhet.
Det er bedre enn
ingen, i min alder…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar