Det er ikke rare sporene vi setter etter oss, PJ’n og jeg, nå om dagen, som kulda tynger gamle skrotter og dytter på oss litt lengre sofastunder enn vi egentlig har godt av. Han har sin morgenrunde rundt huset og bort til naboen i naturens ærend, og jeg har min bort til vedskjulet etter dagens fyringsved. Og begge setter pris på et godt måltid etter disse anstrengelsene.
Akk ja, sånn går nå dagene…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar