Lenger fremme

Har aldri helt fått med meg, liksom, hva som er så fint med levende lys og et glass god rødvin mens jeg sitter og føler for et eller annet. Det blir nesten for unyttig og lite fornuftig. En slags luksus jeg ikke er helt fortrolig med. Og som ikke kan måle seg med et glass melk og ei tykk brødskive med ost. Eller blåbærsyltetøy, for den saks skyld.

Så har jeg vel et stykke igjen å gå, ennå…