Nåja, jeg var neppe
den mest ihuga hippien sommeren 67 i Oslo, der jeg jobbet og bodde på den
tiden. Selv om håret var ekstra langt og krøllete og klesstilen sikkert mer
blomstret enn hva som kledde min noe pinglete framtoning. Hårsveisen var en
befrielse, husker jeg, etter en særdeles snauklipt oppvekst. Og ble kanskje min
eneste protest mot samfunnet; så langt den var forenlig med en jobb i det
offentlige, da. I dag ville det fungert dårlig, håret forsvant jo med år og
alder.
Så er det nok en mening med det meste…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar