Av og til bobler det
bare over for meg, i ren kreativ trollskap. Eller kanskje heller at
assosiasjonene overmanner meg med tøvete påfunn. Så da jeg så Pixars Sorrow,
var det bildet av den personifiserte kvinnelige SV-er som dukket opp; bekymret,
østrogenstyrt og uten logikkens mekanismer. Kampglad til siste sekund. Nå har
jeg splitter nye briller med digitale glass, de beste Synsam kunne skaffe.
Kanskje er det derfor jeg ser «splinten i min brors øye» så godt. Mens egen
bjelke forblir en godt bevart hemmelighet, innbiller jeg meg.
Jeg liker det best
sånn…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar