Uff da, det er så
mangt å tro jeg ser, når jeg først går her i utmarka og sulla. På trimtur ja,
men i et bedagelig tempo nå mens stiene ennå er morgenglatte og frosne. Og lydene
er vindens sus i trærne og egen nynning, i tilfelle elgen skulle stå i nærheten.
Men for all del, ingen korte øyekast over skuldra, for å se om huldra er ute og
ser seg om etter noen å ta med inn i berget, eller hvor de nå holder til om
dagen, småfolket.
Jeg kan jo aldri
vite…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar