Det blir nesten som å minnes første dama man hadde et godt
øye til, men aldri tok kontakt med. Det å se biltypen rundt meg; med stjerne på
eller i panseret. Og bilen jeg kjørte til skolen med første skoledag, en sort
personbil av 50-talls modell, ble en engangsopplevelse ettersom jeg resten av
mine to første skoleår pent måtte gå. Som alle andre. Hvorfor det aldri har
falt meg inn å kjøpe meg en mercedes ved bilskiftene, har jeg ikke noe godt svar på. Vet
bare at jeg aldri kommer til å kjøre en.
Vil ikke miste avstandsfascinasjonen…?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar