Av og til kjenner jeg at det er greit med en tur hit eller dit,
bare turen er så lang at jeg kan stikke innom ei veikro eller lignende for en
tallerken med usunn mat. Og bare sitte der og spise i rimelig fred og ro og
kanskje høre på praten fra sidebordene. Eller fundere på tingenes tilstand;
øyeblikkets magi.
Kan ikke være noe galt i det, vel…?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar