Jeg går forbi den daglig, ofte mange ganger daglig i mine forskjellige
ærender i marinaen og seilbåten. Og av en eller annen grunn blir jeg litt trist
av å se den ligge der og stadig se mer slitt og gammel ut. Nå er den kanskje i
tillegg nådd «the point of no return»; stadiet der det ikke lenger er mulig med
reparasjon eller vedlikehold. Den er bare blitt råtten, tvers i gjennom. Og kommer
nok aldri på sjøen igjen.
Det er selvsagt spissbåten på bildet jeg skriver om, båttypen
det ikke er mange igjen av nå lenger. Synes på en måte vi representerer samme
tidsrommet, liksom…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar