Litt sårt

"Ja visst gör det ont när knoppar brister. Varför skulle annars våren tveka? Varför skulle all vår heta längtan bindas i det frusna bitterbleka? Höljet var ju knoppen hela vintern..". Ja visst, ja. Gjør det vondt også når 10 blå grader biter i kinnene, øynene renner og nesen drypper. Og formiddagsturen er farlig glatt etter at en glissen snøeling feiet over det frosne terrenget. Så trives jeg vel egentlig med det, vel vitende om at dette ikke er varig. Meteorologen har lovet meg mildværet tilbake om et par dager. Vannene er isfrie. Og våren langt unna ennå.

Dét er litt sårt...

Innlagt

Nå er jeg en smule bekymret. For vår eiegode Harald som er kommet på sykehus. Selv om det bare er en infeksjon, i følge media. Ingen røyk uten ild. Og når man er rundet 80 skal det lite til før det utarter seg. Så krysser jeg både fingre og tær for kongen.

Og ønsker ham god bedring..

I overkant

Vi kjenner alle Robin Hood, men nok bare vi opp i årene er fortrolige med vår egen Robin; Gjest Baardsen (1791). Utbryterkonge og forbryter. Men som mange andre på skråplanet, en sammensatt, uvanlig gløgg og sjarmerende fyr, jentefut og friluftsmenneske. Han var intellektuell og skrev blant annet Norges første selvbiografi, forfattet ei ordbok på taterspråket og massevis av dikt og viser. Jeg får vel passe meg for å skryte for mye av ham.

I overkant lovlydig som jég har vært..

Mitt navn

e støre

e skjemmes 

og gremmes

når e skjønna fakta

korlessen vi ska få makta

vi må vær så infam

at vi slepp inn islam

få dem på vengan

bruk oljepengan

ikkje på vegne

av våre egne

di må du kje vøre

Reddet

Vi gamle har det godt. Med oss selv. Når vi ser våre ungdommelige fjes i morgenspeilet. Og gjerne skulle møtt oss selv i døra utover dagen, kunne nikket og sagt at jammen holder du deg godt fremdeles. Splinten og bjelken. Så ler jeg ikke lenger når gamle travere ikke får den oppmerksomhet de synes de fortjener og bevisst søker statusgivende utfordringer og medias spotlights. Nå ligger ikke mitt behov på nobelnivå, men jeg gledes når kassadama på Prix smiler til meg og sier hei og " du liker fortsatt Mariekjeks, ser jeg.."

Da er dagen reddet..

Oppdrift

Egentlig er det jo bare trist å se alle gamle AP-helter være på banen igjen, ha reist seg etter to sviende valgnederlag på rad. Når de med gamlingens påståelige bedreviten, får boltre seg i egen verdighet i media i uinteressante oppslag. For det er sannelig ikke politikk og utvikling de er opptatte av. Men fortsatt det politiske spillet og tyn av meningsmotstanderne som gir dem ny energi. Spesielt kjærkommen nå er SSB-saken og asylbarnreturen der kontrollkomitéen er viktigere arena enn stortingssalen. Og kjepper i hjulene på posisjonen viktigere enn fremmelig samarbeid. Folk flest rister oppgitt på hodet mens de skoleflinke og ellers svært så pratsomme partibroilerne tier og lærer.

Deres tid kommer, a stairway to heaven..

Bråstopp

TTT eller Ting Tar Tid, sier man. Men de henger sammen også, har jeg erfart. Som da kommunen vår skrudde skattepromillen for eiendom opp til makssats; 7‰. Da stoppet boligsalget her helt opp, folk kjøper ikke lenger. Bolig til noen millioner gir fort en saftig eiendomsskatt i tillegg til de andre boutgiftene. Utbyggerne og bankene blir sittende med usolgte nye boliger. Noen går konkurs, og kommunen går glipp av eiendomsskatten. Så var det kanskje ris til egen bak våre folkevalgte laget seg, eller..?

Men jeg er jo ingen Albert...