Endelig

Da kan jeg kanskje erklære ei lang stormhelg for avsluttet. I det minste for denne gang. Høsten er lunefull og vi vet aldri hvor lenge stilla varer. Skal bli godt å få seg en lang gåtur ute i terrenget nå og kjenne kroppen få noe å jobbe med etter all sofaslitingen. At PJ’n var godt selskap der, og fruen sørget for god mat til oss til stadighet, har gjort at trivselvekten ikke akkurat er redusert i denne korte inneperioden.

Mine uværsomkostninger er til å leve med; får jeg innrømme…

Uvær

Har fått internett igjen, så lenge det varer mellom stormkastene. Det samme gjelder strømmen, som kommer og går lik vindkulene. Bildene i denne linken kan best illustrere været vi har hatt/har nå.

Bildet i dag viser hverdagsheltene som er ute i oppdrag uansett vær og føre. En hyllest til alle redningsmannskaper…

Hilde

Ekstremhilde gjorde meg uten internett...

Surmuling

 

Hmm, verden seiler visst sin egen sjø mens politikerne lever i en boble, ser det ut som fra sofakroken. Etter år med somling utnevnte departementet endelig ny sjef for Brønnøysundregistrene, en gammel avgått politiker. En herr Brekk som kanskje trengte å avslutte karrieren på en verdig måte? Og en sparket fylkespolitiker ved navn Eriksen skal selge Nordland fra nyopprettet stilling. Jeg hører ikke begeistringens sus i sakene verken fra media eller mannen i gata. Hva nå dét måtte bety?

Noe skal jeg vel ha å spekulere på mens jeg venter på ekstremværet Hilde som kommer på besøk snart..

Værvarsel

Da har jeg ikke annet å gjøre enn å vente på det varslede uværet, stormen som skal feie over oss i helga; ekstremvarsel er sendt ut fra værmeldinga. I går pakket jeg inn drivhuset og skalket gapahuken, satte forsterkning på tauene til seilbåten min i marinaen og ryddet ellers løse gjenstander i hagen. Så fikk jeg et puff til ikke å utsette det lenger.

Og skulle været vise seg å bli underkant av varslet, skal jeg godta det og tenke at alt er som det bruker å være: ei pen og sveisen værdame med et upresist værvarsel…

I enga

De dukker fram igjen i skogholtene og langs veiene nå, elgene som var heldige og overlevde jaktsesongen. Og de er ikke videre sky heller, der de stirrer på meg et øyeblikk før spisingen tar over igjen. På turen min til hytta her forleden så jeg seks stykker av dem. Oksen i holtet og resten hvilte i enga.

Det er nesten sånn at jeg tenker at mens kyrne må stå inne på bås, overtar elgen engene. Bøndene får i pose og sekk…

Mot kveld