Vikartid

Tiden som bondevikar er over og jeg sitter og tenker på at det var en god opplevelse i år også å få bruke tid på mating og litt prating med sauene til min seilervenn og hobbybonde gjennom påska. All snøen som lavet ned og etter hvert ga meg praktiske problemer som ubrøytet veg å kjøre på fram til gården, gjorde at jeg til slutt måtte vade i dypsnø fra hovedveien. Får ta det som trim.

Påskemorgen erfarte jeg alle bønders mareritt; å finne død buskap. Et av de nyfødte lammene hadde på uforklarlig vis greid å vikle seg inn i tauverk på matingsvogna og blitt kvalt. Om jeg hadde vært der en time tidligere, hadde jeg kanskje kunnet redde lammet, kan jeg tenke i ettertid. Det hadde ennå litt varme i seg. Det ble en trist dag og det var tungt å snakke med eieren om hendelsen.

Men samtidig så mye lettere å forstå konflikten mellom skrivebordsbyråkratene og sauebøndene, som finner deler av buskapen sin drept av rovdyr eller rovfugl sommeren igjennom…