Oppgitt

I morra skal jeg til tannlegen i Sandnessjøen igjen, jeg som alltid har vært nøye med tannpussen. Er kommet ut av tellingen med hvor mange ganger jeg har vært der. Og hvem vet hvor mange ganger jeg har igjen før smilet er presentabelt og tyggeredskapen i brukbar stand? Jeg gremmer meg over at forfallet er såpass synlig, men er glad for at når det først startet i den enden, at det ikke er helt innomhus heller.

Jeg kan leve med fleipingen fra seilervennene mine om at arven går med til dette. Men blir bare mer sur og oppgitt over politikerne som ikke ser at tennene er en del av kroppen og dermed burde komme under det statlige helsetilbudet. Jeg ser stadig klarere hvorfor mange ikke har råd til å betale privat for tannlegetjenestene.

Sandnessjøen havn er ikke en spesielt travel havn, men man finner båter av mange slag der: noen bygget for pleasure og andre for arbeid og slit, -som bildet kanskje viser. Artig å rusle rundt der mens jeg venter på timen...