Det er neppe en stor nyhet for noen at det er godt å være
tilbake i barndommens trakter for kortere eller lengre perioder, å kunne treffe
kjente og kjære, være sammen med dem, friske opp minner og interesser. Eller bare
rusle rundt og se seg om og gjenoppdage; se igjen eller se endringer siden sist
jeg var der. Mimring er i grunnen en grei og usentimental måte å forholde seg
til opplevelsene på. Den digitale utviklingen gjør at jeg kan ta dem med hjem
og glede meg over dem seinere også.
Gårdagens fisketur i godværet utfor Hustadøya med min yngste
bror, med påfølgende ferskfiskmiddag hos ham etterpå, er nye minner å styrke
røttene med.
Ingen overraskelse heller, at største gleden kanskje fortsatt
ligger i de nære ting.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar