Etter å ha lagt ut gårdagens bilde og ser arrene der etter
ras i Sandneslia, må jeg tenke på at jeg nesten havnet midt i et av rasene. Så
nær var vi å bli tatt av raset at jeg så i bakspeilet snøen feie over veien ca
40 -50 meter bak bilen og videre i sjøen. Veien var stengt i en uke etterpå og det
kom varselordninger opp som sikring. I bilen var min mor, min datter og eldste
barnebarnet, i tillegg til meg. Vi skulle i en konfirmasjon i Bodø. Må vel
innrømme at vi var rystet av hendelsen.
Det var ikke vår tur den gangen for 16 – 17 år siden, heldigvis. Men jeg tenkte på det da jeg kjørte forbi stedet nå. Og holdt høy fart…
Det var ikke vår tur den gangen for 16 – 17 år siden, heldigvis. Men jeg tenkte på det da jeg kjørte forbi stedet nå. Og holdt høy fart…
Ellers og tross snøen, er det godt å vandre rundt på
Lekanger med fotoapparatet på magen, som i ungdomstida; og fotografere likt og
ulikt etter innskytelse. Og å mimre og fundere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar