Små gleder

Det har vært mye jobbing med båt den siste tiden; uværet har ødelagt båter eller motorene har sviktet. Resultatet er at de må på land for reparasjon. Og dermed har vi pensjonistene et aktivitetstilbud, som kranmannskap. Arbeidet er ofte snargjort etter hvert som rutinene er innarbeidet; det sosiale i det blir det som trekker oss opp av sofaen og ut i mørketida. Replikkene og, ikke minst, kaffestunden etterpå, er ubetalelig. At man kommer på de riktig gode svarene, de med skikkelig snert, etter at man er kommet hjem, må vi kanskje bare godta, seintenkte som vi er blitt med alderen.

Min litt visuelle hjerne gir meg stadig assosiasjoner og innspill under arbeidet til små gleder og funderinger etterpå; sikkert i mangel av mer fornuftige og målrettede utfordringer til fordel for nærmiljø og omgangskrets. Som bildet av de to gamle sjektene, lett nedsnødde og ferdige med sine aktiviteter for i år. Godt fra hverandre ligger de, hun litt mindre fargerik enn han(?); som et gammelt ektepar etter en arbeidsom, lang og god sommer.

Uten sammenligning for øvrig…