Borre

Det er utrolig hva hodet bryr seg med når det er slitent og søvnbehovet stort. Bilder, eller setninger, henger seg fast som borrer og må bare brenne ut før de forsvinner. Av og til dukker de opp igjen når dagene og nettene blir lange og kulda setter inn; det vil si rundt jule- og nyttårshelga da det normalt er lite å gjøre og kroppen er både uthvilt og stappmett. Da kan man bruke hendelsen, filosofere litt og more seg over den.

«Min båt er så liten og havet så stort…»: første verset av en søndagskolesang av svensk opphav og kjent siden 1870-årene, gnog i hodet mitt gjennom natten over Skagerak fra Gøteborg til Kristiansand i fjor sommer med seilbåten ”Tresbelle”. Først etter god mat og hvile i Kristiansand slapp det taket og ga plass for mer fornuftig tankegods på turen videre oppover norskekysten hjem til Brønnøysund.

Borrer til tross; det er noe eget å være underveis med og i elementene…..