Da jeg var 13, i 1958, var største utfordringen å klare å
stå ned Hau’en på ski sør for Smia uten å tryne altfor heftig; de få dagene det
var snø nok til skigåing i løpet av vinteren. Spenningen på toppen var ubeskrivelig. Og kom jeg meg helskinnet ned,
var neste utfordring å klare å svinge før det bar i elva. Konkurransen var ikke
bare med meg selv, men også med søsken og nabogutter. Det gjalt å hevde seg, da
og ;-)
Kanskje er ikke en stormfull tur til hytta rare krafttaket …?
det var ikke bare bare nedover det var utfordringer. Omlag på den tida ble nye Agria tohjulstraktorer lansert på Lekanger. To naboer nord i gården skulle kjøpe, og leverandøren ville demonstrere at disse lett kunne kjøre opp bratte bakker. Sørom smiav var ideelt, men der møtte de overmakta, også om de prøvde å rygge! Men 7 åringen på toppen kom seg helberga ned, selv med stropper i stedet for bindinger på skiene.
SvarSlettÅsbjørn.
En kostelig episode med Agriaen(av flere, etterpå...)
SvarSlettDu burde tryna, du også. Egentlig ;-)