Det er neppe Snorres Kongesagaer som opptar Pujan mest her,
men solvarmen på bordet i gapahuken nede i hagen i sommer. Jeg kan nok ikke beskylde ham
for boklig lærdom, selv om jeg mistenker ham for å skjønne enstavelsesord som mat, ut og nei. Nå om dagen er det mest ovnsvarmen som tiltaler ham; med stor fare
for å svi bartehårene sine i sin klengen opptil vedovnen, ofte i selskap med
fruen som gjerne er fordypet i en eller annen bok. Da er det ikke plass til
stort flere der, uten å bli påtrengende.
Har mye selskap i ”pensjonisten”. Kan vel kalle ham også
det, snart femten år som han er. Uvanlig
snakkesalig er han til katt å være; artig det når han er ute og møter meg i
porten ved hjemkomst, -men litt for støyende når han kommer inn om morgenen. Men han sovner jo fort etter morgenmaten. Jeg
har latt meg fortelle at katter, med godt stell, kan bli opp mot tjue år gamle. Da
har jeg selskap ennå i mange år.
Og snart er det jul, igjen…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar