Skulle nesten tro hun ville meg vondt, fruen. Som glemte
igjen fuglen bak ripsbuska da hun i høst samlet inn hagens mange redskaper for
vinteren. Fuglens solcelledrevne oppgave der var å gi lyd fra seg ved bevegelse
i nærheten og dermed skremme eventuelle ripstyver. En oppgave den ivaretok til
fulle seint i går kveld da jeg bare skulle ut en snartur bak buska i mørket før
jeg gikk til sengs. Den sendte mitt gamle hjerte ned i knehøyde før jeg skjønte
sammenhengen.
Noe som tok sin tid..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar