I spill

Lilleknut og pokemontrine gjør seg til latter, synes jeg. At de samtidig tar politikerforakten et langt skritt videre gjennom måten de oppfører seg på i budsjettforhandlingen, forstår de sikkert ikke selv. I medielyset og selvdiggets go’følelse. Bra er det da at vinglejonas finner glede i mer praktisk politikk på vestlandet; i frykt for kanskje å må overta gildet før han har fått lagt kortene sine.

Og før kabalen går opp…