Han ble aldri mitt store idol i ungdomstida, Bob Dylan.
Det var Elvis med sine rytmer som fenget oss tenåringer. Så forstår jeg jo at
Dylan heller vil sole seg på et båtdekk i Caribbien wind nå, enn å spise middag
med svensk overklasse i forbindelse med utdelingen av Nobels litteraturpris.
Det blir vel for mye bob-bob prat der til at han trives.
Der poengene er Blowin in The Wind…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar