Det blir vel til det
da, at jeg blir gående rundt i mai og tenke på Elias Blix, på hvordan han
klarer å beskrive nordlandsnaturen i vårdrakt så vart og presist. Som om jeg
skulle gjort det selv, i all beskjedenhet, selvfølgelig ;-). Så satt han
kanskje der i hovedstaden og tenkte seg nordover, hjem til Våg og Vågsaksla. Og
måtte skrive tankene av seg. For å få fred.
Nåja, jeg kan forstå
ham…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar